Krav til avfallshåndtering og søppelsortering i 2023
Den europeiske union (EU) satte nye krav til avfallshåndtering og sortering i 2023. De nye reglene skal redusere mengden matavfall og andre typer resirkulerbare materialer som havner på søppelfyllinger. Disse kravene vil gjelde i alle EU-land som fortsatt må oppfylle kravet om resirkulering av 50 % eller mer av sitt kommunale faste avfall innen 2023.
Utfordringene med å håndtere økt avfall og forbruk, manglende kildesortering og forsøpling vil være i fokus som aldri før. Vi vil se et stort problem oppstå der det må være mer plass til alt søppelet vi genererer fordi det bare hoper seg opp overalt!
Forbrukerne etterlyser mindre plastemballasje i butikkene og vi ønsker alle mindre plast i naturen.
Med den nylige økningen av miljøbevissthet, ser flere mennesker etter måter å bidra til å redusere karbonfotavtrykket. En måte som mange har funnet er ved å redusere avfall og forbruk for å kutte ned på hvor mye søppel vi lager daglig. Forbrukerne krever mindre plastemballasje i butikkene.
Det kan imidlertid være vanskelig å sortere ut våre resirkulerbare gjenstander fra ikke-fornybare gjenstander når de alle er blandet sammen – noe som har ført til at plastsugerør har blitt ulovlig i Norge. Det samme gjelder engangsbestikk og fat som er laget av plast.
Frivillige privatpersoner og bedrifter engasjerer seg ved blant annet å rydde strandområder for søppel. Strandryddere vet for godt hvor mye søppel som finnes på disse populære stedene over hele verden.
Myndighetene er også med på å utarbeide nye miljøavtaler og forskrifter. Den gamle praksisen med å dumpe ting på en søppelfylling må endres, men det er ikke så lett som å bare forby eller å opprette flere gjenvinningsstasjoner. Vi må sørge for at fremtidige generasjoner vil kunne overleve i denne verden uten å skade helsen. Så nå er det gjort en internasjonal avtale mellom land over hele verden.
Denne avtalen inneholder hva som skal gjøres og hvordan de skal håndtere avfallshåndtering og kildesorterings aktiviteter som jeg tror vil hjelpe oss til å gjøre det som skal til for å opprettholde et rent miljø. Samtidig som vi beskytter oss mot forurensnings relaterte sykdommer som kreft på grunn av at kjemikaliene som frigjøres fra giftig avfall som er dumpet dypt under jorden på søppelfyllinger.
Krav, mål og regler fra EU
I 2018 vedtok EU en ny avfalls avtale som uformelt kalles «65 prosent innen 2035»-regelen. Utkastet til avfallsdirektivet beskriver betydelige endringer i hvordan materiale som resirkuleres og skal avhendes kommersielt.
Klima- og miljødepartementet har foreslått forskriftsregulering av krav til gjenvinning av biologisk avfall og plastavfall.
Materialgjenvinning er gjenvinning av materialer fra avfall som skal gjenbrukes som råmateriale i produksjon. Et eksempel på dette er plastgjenvinning. Ved plastgjenvinning brukes plastposer som et verdifullt råstoff for å produsere nye produkter, som for eksempel plastemballasje. Materialgjenvinning er med andre ord bra både for miljøet og for økonomien.
Når det gjelder regulering og håndtering av avfall, har store deler av Europa forsøkt å finne ut den beste måten å sikre at ressursene resirkuleres eller brukes så lenge som mulig.
Krav til materialgjenvinning
EUs medlemsland må oppfylle følgende krav for materialgjenvinning:
- 55 prosent innen 2025
- 60 prosent innen 2030
- 65 prosent innen 2035
Innen 2030 forventes det at 70 % av emballasje blir kildesortert.
Nasjonale krav, mål og regler
Et av de viktigste nasjonale miljømålene er at det totale avfallsvolumet skal være lavere enn økningen av BNP. En rapport fra SSB antyder at den økonomiske veksten målt ved BNP i 2018 overgikk økningen i avfallsvolumet. Med andre ord er avfallsvolumet for høyt!
Et annet mål er at minst 80 % av alt ordinært avfall skal leveres til materialgjenvinning eller forbrenning med energiutnyttelse.
I 2018 var denne andelen 73 prosent, en nedgang på 1 prosent fra 2016 (SSB 2020).
Norge følger EUs regelverk.
Myndighetene i Norge foreslår at landet innfører et regelverk for klima- og miljø. For å nå målet på 65 % innen 2035, må vi øke materialgjenvinningen vår med 1,2 millioner tonn. (Klima- og miljødepartementet 2018). Dette belyser at det ligger en stor oppgave foran seg – som vil kreve at bedrifter og husholdninger blir langt bedre på kildesortering de neste årene.
Direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet uttaler: «Vi må bli mye flinkere til å sortere matavfall og plastavfall fra både husholdninger og næringsliv og sørge for at det leveres til material resirkulering..” (Klima- og miljødepartementet 2018).
I praksis krever det nye regelverket strengere krav til kildesortering og avfallshåndtering. Klima- og miljødepartementets forslag er for eksempel: Økende krav til biologisk avfall (matavfall og park- og hageavfall) og plastavfall (Klima- og miljødepartementet 2018).
Relatert: Flyttebyrå i Oslo
Hvilke tiltak venter?
I dag sorterer norske husholdninger om lag 38 % av maten og 25 % av plastavfallet (Miljødirektoratet 2018). Tallene betyr at det må store endringer til for å nå målene til EU.
Fra 1. Januar 2023 må virksomheter og kommuner sørge for at hage, mat og plastavfall sorteres ut og leveres til materialgjenvinning.
Dette betyr i praksis at hele landet skal sortere mellom restavfall, plast, mat og papiravfall. Det er altså ikke lov å unngå sortering. Flertallet av norske kommuner hadde allerede denne ordningen fra før, men nå skal alle kommuner tilpasse seg dette kravet.
Jobber med veileder
Miljødirektoratet jobber med en veileder som vil hjelpe kommuner og virksomheter med utfordringer til endringer i forskriften og hvordan dette skal gjennomføres på en praktisk måte. Dette er grunnet ulike utfordringer forskjellige bransjer har knyttet til emballerte varer som skal kastes. Dette er for eksempel mat som er pakket i papp, plast eller annen emballasje.